Bergstaden Røros vokste opp rundt Røros Kobberverks viktigste smeltehytte. Man hadde ikke nøyaktige folketall før folketellingen i 1769, men trolig vokste samfunnet fra en håndfull familier ved Kobberverkets start til 2000 ved folketellingen.
Herjing i Bergstaden
Bergstaden ble satt fyr på i 1678 og 1679 av svenske tropper. Innbyggerne gjenoppbygget byen ved hjelp av midler fra Røros Kobberverk. Røros lå i skuddlinjen under grensefeidene mellom Sverige og Danmark-Norge, og var utsatt for herjing. Brannene og herjingen kostet Røros godt over 70 000 riksdaler.
Brannfarlig by
Siden andre verdenskrig har tettbygde Røros sentrum hatt hele 89 branner. Smelthytta har brent ned flere ganger, og vært opphavet til flere branner. Alle mannlige innbyggere på Røros mellom 18 og 50 år måtte være med i brannkorpset, som var delt inn i 11 avdelinger med forskjellige arbeidsoppgaver. Røyking på brannfarlige steder som staller og fjøs var straffbart, og man skulle ikke bære utildekt ild eller glør fra ett hus til et annet.